Hei søte! ♥ Mandag 2. April startet jeg mitt summer prep program - som jeg også gjorde for 2 år tilbake. Ettersom jeg gikk på noen medisiner som gjorde at jeg gikk opp en god del i vekt - bestemte jeg meg for å prøve noe som heter South-Beach dietten. Jeg tok da av 15 kg på 6 måneder med sterk vilje, motivasjon og trening. Og nå er jeg back on på denne dietten - bare jeg har laget mitt eget lille opplegg som funker perfekt på min livsstil og kropp!

Jeg kan ikke si at det jeg gjør er den rette måten å spise/trene på, men det er slik jeg gjør det og slik trives jeg veldig bra. Alle mennekser er forskjellige og alle kropper tåler forskjellig, så derfor er det ikke sikkert dette er en bra måte for deg, alle må nemlig finne sin måte å trives med, for å kunne følge den resten av livet.

Min hverdag består av 4 til 5 måltider. Det kommer helt annpå hva og når jeg spiser. Jeg har en fast regel som sier; spis hver tredje til fjerde time, og dette funker utrolig bra for meg. En annen regel jeg følger er at man skal innta dagens siste måltid max to timer før man går å legger seg, for å forbrenne mest mulig av dette før sengetid. Jeg blir kanskje litt små sulten inni mellom noen dager om jeg ikke blir mett av hvert måltid, men holder ut. Derfor er det viktig at du spiser deg mett, så du ikke går småsulten de timene mellom hvert måltid. Lag gjerne en ukeplan om når og hva du skal spise, det er ofte lettere å holde seg til det da. Et godt tips er at du aldri skal gå på butikken når du er sulten, det hender som oftest med at du kjøper mer enn du burde og at har lyst på alt mulig du går forbi.

En helt vanlig hverdag for meg ser slik ut;


FROKOST: Et egg + en skive kokt skinke
LUNSJ: Protein smoothie / omelett

MIDDAG: Kylling, fisk, salater, omeletter osv.
MELLOM MÅLTID: Frukt eller yoghurt
KVELDS: Protein smoothie / omelett

Dette er kanskje veldig lite for noen, og mye for andre, men for meg er dette perfekt. Jeg kommer meg gjennom dagen og blir ikke mer sulten på kveldene. Jeg holder på å minske min fettprosent så det betyr at jeg må forbrenne mer enn jeg trener. Men når målet mitt var å gå ned i vekt spiste jeg mye det samme som jeg fortsatt gjør. Jeg spiser ikke poteter, ris, brød, eller noe som inneholder hvetemel. Jeg spiser heller ikke noe sauser, eller noe ekstra som hører til. Middagen min bestod og består av bare rent kjøtt med grønnsaker til, en omelett med grønnsaker i eller en kylling salat osv.

Men igjen, alle mennekser er forskjellig, så dette kan være helt feil for deg! Det handler om å finne en måte du trives med. I det siste har det blitt en del usunn mat. Er så mye jeg har hatt lyst å smake på. Merker det godt på magen min at den aldri har vært så oppblåst og slik som den er nå, og det tror jeg har mye med alt sukkeret og fast-food maten jeg har proppet i meg.

Ellers har jeg en til to dager i uken hvor jeg koser meg, etter de første 2 ukene. Da får jeg lov til å spise sjokolade, spise ute på restaurant eller hva jeg måtte ønske. Akkurat det jeg vil. Hadde jeg ikke hatt den/de dagene tror jeg ikke jeg hadde klart å holde meg til dette kostholdet. Det hadde blitt for kjedelig og for tørt for min del. Er nok mange som klarer det, men jeg vil ikke gå gjennom livet uten å kunne nyte god mat en gang i blandt. Så håper dere fikk en del svar dere lurte på her.

Da var min kjære lillesøster og jeg endelig hjemme fra en fjelltur i solen. Det er utrolig fint vær, og temperaturen er fantastisk! Nå har jeg akkurat laget meg grønnsaksuppe og sitter her med månedens "Det Nye". Har blitt helt hektet på grønnsaksuppe i det siste - også er det så utrolig godt og enkelt!

Idag har jeg på meg mine nye color jeans og mitt kjære pelsbånd jeg kjøpte i London! Det må være en av mine beste investeringer, for jeg virkelig elsker det! Og bruker det hver gang jeg får sjangsen! Har ikke sett noen her i Bergen med det enda, men i London var det virkelig en stor trend!

Hei søte! ♥ Da var jeg endelig tilbake på blogg.no etter mange mange måneder hvor jeg bare blogget på min engelske blogg. Ettersom mange av leserene mine vil jeg skal blogge på norsk, bestemte jeg meg for å begynne å skrive på denne plattformen også! Om dere ønsker å lese min engelske versjon finner dere der her! 

Akkurat nå befinner jeg meg på hytten vår med min kjære symaskin og flere poser med forskjellige stoffer. For mine nye lesere - jeg ønsker å bli designer og lansere mitt eget klesmerke med tiden. Jeg vil derfor poste mye av det jeg lager og mine design på denne bloggen. Ellers vil det bli mye outfit bilder og generelle ting fra hverdagen! Setter veldig pris på om dere vil være så vennlig å legge igjen en kommentar om hva dere syntes om det jeg har laget så langt - ByHøvik ©

Ha en super dag, hvor enn dere er denne påske helgen! ♥

Vi lyver når vi ikke ønsker å fortelle sannheten, enten om hvordan vi føler, eller hvordan vi er. Det kan være for å oppnå et høyere mål, eller for å komme bedre ut av en situasjon enn vi ellers hadde gjort. Men for noen kan det være av gammel vane og lyve. Men hva er egentlig å lyve?  Jeg vil si at å lyve er å forandre på sannheten. På hva vi vet, føler, ønsker å gjøre, eller ting vi har gjort i fortiden. Enten ved å holde tilbake den informasjonen vi vet, eller at vi gir feile opplysninger på en bevisst måte.

Men hvorfor lyver vi? Det sies jo at ærlighet varer lengst, men innerst inne vet vi bedre. Det er ikke alt som passer å fortelle til hvem som heslt. Spesielt når det er slik at folk forteller det videre. Vi kan si både grå og hvite løgner når situasjonen tilsier det. Vi alle bærer på hemmeligheter. Enten de er personlige eller familieære. Noen kan være tung å bære, men likevel unngår vi og dele dem med personer vi vet vi ikke kan stole på. Her gjelder det å skille mellom det vi mener passer i offentligheten og det som ikke har en plass der.

Men hvorfor er det slik at noe lyver så de tror det selv? De lyver for å gjøre seg større eller mindre i andres øyne. Det er løgn av vitende vilje å påstå noe vi ikke kan ha. Noen mennesker forteller alt for mye om seg selv helt fra første møte, men på en annen side dytter vi folk vekk fra livet vårt om vi forteller dem for lite. Ovenfor oss selv er det størst mulig ærlighet noe vi bør gå etter. Opptrer du godt mot dine nærmeste? Bortforklarer du noe i livet ditt? Er det noe du skjuler mer enn noe annet?

Men hva er det egentlig som kjennetegner menneskjer som lyver mer enn andre? Mange mener de mangler samvittighet og at de er kyniske. Om de først skal lyve så ofte, bør de hvertfall finne på noe mer fantasifult. Enn de samme gamle løgnene jeg hører ofte. Det koster ennå mye å lyve. Om din venn blir tatt gjentatte ganger i usanne løgner mister de ikke bare troverdigheten fra deg,
men også din respekt.

Hei søte! Beklager for null blogging den siste uken - men jeg trengte rett og slett en liten pause. Jeg har vært syk og var derfor helt sliten og utmattet - så gjorde absolutt ingenting forje uke. I helgen derimot, trosset jeg halsbetennelsen og dro til Bergen for å dra på Princess Yatchklubb treffet som er en gang i året. Det var utrolig koselig å se alle sammen igjen - og jeg hadde en kjempe vellykket helg.

Nå begynner snart skolen, så jeg må virkelig prøve å få døgnrytmen min på plass de neste dagene. Kjenner det skal bli deilig å begynne på skole igjen - få tilbake hverdagslige rutiner. Blogges senere! 

Hei dere! De siste dagene har jeg hatt veldig mange idéer og sett mye inspirasjon rundt meg til å skisse litt nye plagg til portfolie mitt. Jeg har sittet time inn og time ut å bare tegnet - noe som har vært utrolig deilig og avslappende. Når jeg driver å designer er jeg i min egen verden og det er virkelig en god medisin! Man kan skape akkurat hva man vil og det er bare fantasien som spiller inn!
Håper dere liker det! Kom gjerne med tilbakemeldinger ♥







Hei søte! Jeg vil bare takke alle for søte ord og kommentarer på innlegget mitt "Depresjon og Angst".
Jeg setter utrolig stor pris på det ettersom dette er et viktig tema i manges hverdag - og håper at det var til hjelp for mange av dere. Det gjør meg utrolig glad når jeg leser hva dere skriver og at det faktisk er til hjelp. Jeg som blogger føler det er viktig å ikke bare blogge om overfladiske ting, men også ting som rammer mange i dagens samfunn. Det er mange som sliter og har det vondt - noe som er utrolig trist!
Men igjen tusen tusen takk!

"Over the years I've learned that you cannot run the past,
because it will always show up to slap you in the face, no matter what.
Sometimes you have to stop running - turn around and face it all head on."

Min absolutt garderobe favoritt må bli denne blazer/jakken fra Sand. Jeg bare elsker den! Stoffet er helt herlig og snittene perfekt. Den minner meg veldig om en typisk Chanel jakke noe som gjør den så utrolig elskbar! Hvertfall i mine øyne. Hva syntes dere?







Folk uttaler seg ofte: "Jada, jeg kjenner henne. Har hørt navnet før hvertfall. Hørt hun er en hore. Hun bor i samme by som meg. Se på hun, le av hun. Hun der blonde? Ja, jeg kjenner henne godt." Jeg vet det veldig mange der ute som dømmer meg. Det morsomme er at jeg kjenner kanskje 1 av 3 som sier de kjenner meg. Jeg VET folk snakker om meg bak ryggen min. Men det er aldri noen som kommer bort til meg å sier det direkte til ansiktet mitt. Jeg må bare si en ting, jeg driter i hvor dere har hørt det fra. For det meste dere går og sier har ikke jeg selv hørt en gang. Det er så utrolig mange som slenger med leppen i denne prozac-generasjonen, som det egentlig heter. Presset er mye hardere nå, enn det noen gang har vært. Vi vil oppnå noe. Bety noe. Verden har aldri før hatt så mange selvstendige mennesker med høy inntekt - men heller aldri så mange deprimerte. Mennesker tar sitt eget liv hver dag. Alt jeg står for er meg selv, og meg som et forbilde for andre mennesker. Jeg skjønner ikke hvorfor folk kan ha det som hobby å slenge dritt. Sette ut rykter. Hvorfor vil dere bruke tiden deres på dette? Når det er så mye annet å bruke tid sin på. Livet er kort. 



Derfor skal jeg heller fortelle dere hvordan mitt liv faktisk er. Og hvem jeg egentlig er. Det er langt i fra det ryktene skal ha det til. Ville heller hatt det slik, en slik jeg har hatt det. Jeg vet det er veldig mange usikre signaler ute å går. Siden jeg var en liten jente har jeg alltid vært glad med mye latter og morro. Full av selvtillit og alltid hatt mange venner rundt meg. Ting forandret seg når jeg begynte på ungdomskolen. Jeg fikk min første kjæreste, men det varte ikke så lenge. Jeg ble utrolig knust, og utviklet sakte en form for bulimi. Det ble tøffere tider. Jeg er og har alltid vært en veldig sjenert jente som ikke har turd å være frekk eller si noe imot noen. Jeg ble baksnakket mye, og en dag fikk jeg en telefon som førte til at jeg byttet skole. Ting ble likevel ikke bedre på den nye skolen. Jeg gikk alltid alene med hodet ned i bakken. Jeg hadde vanskelig med å knytte nye vennskap etter dette. Ensomheten tok sakte over kroppen min. Smilet var ikke lengre ekte. Det hendte noe som gjorde at jeg fikk alvorlige angst og depresjons problemer. 



Ting ble litt bedre da jeg byttet skole for tredje gang. Ingen der visste hvem jeg var. Ingen hadde hørt noe form for rykter. Jeg fikk begynne med blanke ark. Skolegangen hadde aldri vært lettere. Jeg fikk være meg selv, uten at noen hadde forhåndsdømt meg. Jeg klarte endelig og knytte bekjentskap. Men så kom tankene tilbake igjen, det begynte å nærme seg sommer - skole slutt. Jeg skulle på vidergående. Hvor skulle jeg søke? Hva skulle jeg gjøre? Til slutt sank jeg helt til bunns. Jeg gråt meg til søvne hver kveld. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre - eller hvem jeg skulle gå til. Jeg turde ikke fortelle hvordan jeg hadde det, for jeg var redd for at de skulle sette ut nye rykter. Jeg valgte da å holde på en stor hemmelighet i 3 år  - noe som til slutt gjorde store skader.

Jeg hadde ikke lengre lyst til noe. Jeg ville bare være for meg selv - helst ikke snakke med noen. Det å komme seg opp om morningen ble tyngre og tyngre. Jeg orket ikke stå opp og dra ut i den virkelige verden. Jeg ville bare sove. Unngå å snakke med noen. Ingen måtte vite dette. Jeg var livredd for at de skulle dømme meg og si; "Skjer deg, du har jo alt! Du skal ikke klage!", men det er faktisk ikke så enkelt som folk tror. Det er viktig at folk forstår at depresjon og angst er en sykdom. Ingen har bare våknet og bestemt seg for å låse seg selv helt inne! Det er som andre generelle sykdommer - man trenger hjelp og medisin for å bli frisk enten det kommer via en lege/psykolog, venner, familie, eller antidepressiva. Man velger ikke selv å bli psykisk syke - og det er like mange som får en slik diagnose som andre diagnoser. Det rammer ganske mange og det triste er at mange havner i min posisjon. De er redde. De vil ikke fortelle noen om det!

Jeg begynte å gråte av hver minste ting - og det var da min bestemor forstod at noe var galt. Hun fikk meg til psykolog - der fikk jeg snakket om alt jeg ikke turde å fortelle noen andre - ikke engang meg selv. Det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde gjort alt værre for meg selv av å ikke fortelle det til noen. Jeg hadde låst meg inne. Å få en slik diagnose var faktisk utrolig lettende - for jeg visste da hvorfor jeg var som jeg var. Det var ikke meg det var noe gale med. Jeg var syk - og måtte bare bli frisk! Jeg valgte selv å begynne på antidepressiva (selvom det er mange formeninger om nettopp dette legemiddelet) og etter en stund ble alt mye bedre. Jeg kunne smile og le - det var ekte! Jeg følte endelig livsglede og startet med å gjøre ting som gjorde meg glad. Jeg tenkte framover og gledet meg til hva jeg hadde i vente. Jeg ble en mye sterkere person. Jeg ble den jeg er idag!

Jeg klarte å komme meg helt vekk fra alt som heter angst og depresjon etter mange år med store arr. Jeg hadde lidd nok. Jeg håper dette kan bidra til mer forståelse rundt det psykiske syke og at jeg kan hjelpe andre som har/har hatt det slik som meg! Man kan ikke noe for at man blir syk og du må for all del ikke skamme deg over det! Kanskje du bare lider av en kort depresjon som vil forsvinne på egenhånd - men om du føler alt er over - få hjelp! Du må ikke gi opp uansett hvor langt nede du er - du vil bli frisk! Det kan ta tid, men du ikke er alene om det. Du går sikkert forbi mange mennesker hver dag som lider av psykisk sykdom - det er bare veldig lett å skjule det til tiden - men vær sterk!

Jeg elsker virkelig disse solbrillene fra Chanel. Det er så utrolig dumt de ikke selger dem lengre - eller? Har sett litt på nettet - uten hell! Noen som vet hvor jeg kan finne disse eller noen look-a-likes?



Åh, bare elsker Tommy Ton! Jeg kan sitte time etter time å bare bla gjennom bildene hans. Han er bare en helt fantastisk bra fashion fotograf. Får så utrolig mye inspirasjon. Just take a look; 



Kjøpte meg endelig YSL Rouge Pur Couture i rød. Loves it!





Hei på dere! Nå stikker jeg og B ut for å shoppe litt og bare nyte solen. Blogges senere!
Ha en strålende dag alle sammen ♥

Igår ble jeg to par sko rikere! Er super fornøyd - og skoene er bare helt fantastiske på bena. Dette er første gang jeg bestiller sko over internett grunnet str. og komfort, men de passer perfekt! Noe som kan være farlig for meg nå som det er salg over alt! Jeg har fått helt dilla på sko de siste ukene. Og jeg er sikkert ikke den eneste som er hekta på noe? Men har tydeligvis mine av og på perioder.



Hei søte! Da jeg kom hjem tidligere lå det en pakke i posten fra min søte lillesøster.
Hun er så utrolig søt og omtenksom! Tusen takk ♥







Hei søte! Da stikker jeg ut i solen for å treffe en kompis jeg ikke har sett på evigheter!
Ha en strålende dag alle sammen ♥